Start Your 7 Day Free Trial

Enter your details below to get instant access

We process your personal data as stated in our Privacy Policy. You may withdraw your consent at any time by clicking the unsubscribe link at the bottom of any of our emails.

Close

Helse- og ernæringsfaglig plattform  

Det store omfanget av livsstilsykdommer tynger samfunnet i betydelig grad. For den enkelte snakker vi om stor sykdomsbyrde. Dette kan reduseres radikalt om myndighetene oppdaterer sin helse- og ernæringspolitikk i tråd med ny og oppdatert forskning.
 
Fagrådet for metabolsk helse samler fagpersoner som støtter seg til denne nye kunnskapen. Formålet med fagrådet er å formidle, informere og opplyse om denne nye forståelsen. Gjennom dialog skal vi kommunisere på en tydelig og informativ måte.
 
Fagrådet vil bistå foreningen Metabolsk Helse med helse- og ernæringsrelaterte råd, opplysningsarbeid og formidling.  Viktige målgrupper er media, politiske beslutningstagere og fagmiljøene innen forvaltning og undervisningsinstitusjoner. 

Bakgrunn

Dagens samfunn er preget av økende forekomster av en rekke livsstilssykdommer. Mer enn en halv million nordmenn lider av diabetes eller prediabetes. Omlag en million nordmenn får reseptbelagt medikamentell behandling mot kardiovaskulære lidelser. Overvekt og fedme rammer mer enn halvparten av den voksne befolkningen. I følge Folkehelseinstituttet (FHI) var økningen i fedme i Norge vel 20% i perioden 2008-2016. I samme periode økte nye tilfeller av diabetes med over 50%. De fire store folkesykdommene, også kalt de ikke-smittsomme sykdommene (Noncommunicable Chronic Diseases - NCD), er definert som hjerte- og kar-sykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes. NCD er de viktigste årsakene til tidlig død (før fylte 70 år) i rike og de fleste fattige land.  Disse sykdommene utgjør ca 80% av den totale sykdomsbyrden, og forårsaker 70% av premature dødsfall på verdensbasis. Utviklingsland opplever en endring fra infeksiøse sykdommer til NCD som den største helsetrusselen, og bærer den største byrden med raskest voksende forekomster av NCD.

I tillegg til de store belastningene disse sykdommene er for hver og en som rammes, er dette en betydelig samfunnsøkonomisk utfordring. I Norge er de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til fedme beregnet til omtrent 70 milliarder kroner per år. (Menon Economics 2019). De samfunnsøkonomiske kostnadene er beregnet til 102 milliarder kroner når både overvekt og fedme tas med i beregningen.

Diabetes og hjerte-karlidelser er de dominerende folkehelselidelser der vi per i dag har gode data. Dataen viser at disse lidelsene er nært knyttet til overvekt og fedme, og er sterkt påvirket av et kosthold med høyt inntak av energitett mat og lettfordøyelige karbohydrater, ofte kombinert med for lavt inntak av vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber. Dette forklarer også hvorfor det ikke er uvanlig at overvektige har dårlig ernæringsstatus til tross for et tilstrekkel kaloriinntak (1). 

Kostholdet er kilden til vårt største folkehelseproblem  

I vårt moderne samfunn eksponeres vi ofte for fristende, lettspiselig, energitett og næringsfattig mat gjennom hele dagen. Dette bidrar til økt sultfølelse og økt energiinntak. I tillegg er maten blitt relativt billig i forhold til vår inntekt, slik at pris ikke lenger er en begrensende faktor for de fleste. Dyptliggende samfunnsmessige forhold er dermed sterkt medvirkende til våre omfattende kostholds relaterte helseproblemer.
 
Matvarer som er rik på mikronæringsstoffer og/eller fiber ser ut til å være helsefremmende. Selv om forskningen på området er mangelfull, er det økende enighet om at matvarene som regel er sunnest når de er lite prosessert (2-4 ). Mat som er lite bearbeidet som f.eks rå grønnsaker, fisk og hele kjøttstykker, fører ofte til redusert kaloriinntak fordi maten er mer mettende og tar lengre tid å fordøye.  

Karbohydrater bidrar til både diabetes og hjerte-karsykdommer

Matens metabolske egenskaper avhenger også av om energien i maten stammer fra fett eller de fordøyelige karbohydratene. I følge kostholdsdata og forbrukerundersøkelser, kommer fettet i maten fra svært mange animalske og vegetabilske kilder, mens karbohydrater i all hovedsak kommer fra noen få vegetabilske kilder. Kornprodukter, poteter og belgvekster er dominerende kilder til stivelse, mens hvitt sukker og frukt er dominerende kilder til sukker.
 
Diabetes type 2 og prediabetes er i likhet med hjerte- og karsykdommer en kompleks lidelse der mange faktorer spiller inn, men der kostholdet utvilsomt har svært stor betydning. Diabetes er likevel enklere å forstå rent metabolsk og fysiologisk enn hjerte-karsykdommer, siden forhøyet innhold av sukker i form av glukose i blodet er sykdommens manifestasjon. Kostholdets betydning for diabetes er dermed knyttet til mengden fordøyelige karbohydrater som inntas, fordi både stivelsen og sukkeret brytes ned til sukker og kan gi en rask økning i blodsukkernivået.  

Insulinresistens – vår største trussel for folkehelsen  

Dagens kosthold er preget av mye ferdigmat og sterkt bearbeidede matvarer som påvirker fordøyelsen og gjør at karbohydratene blir raskere til blodsukker. Umiddelbart etter et karbohydratrikt måltid fører glukosestigningen i blodet til rask utskillelse av insulin.

Insulinet fører til hurtig opptak, lagring og bruk av glukose i det aller meste av kroppens vev, spesielt i musklene, fettvevet og leveren. Men dersom vi regelmessig spiser raske karbohydrater uten å være særlig fysisk aktiv, hverken trenger eller ønsker cellene denne energien. Det skapes da en motstand/resistens som hemmer opptaket av glukose i cellene. Kroppen responderer med å produsere mer insulin for å oppnå samme reduksjon i blodsukkernivå.

Insulin stimulerer cellene til å ta opp glukose og leveren til å omdanne glukose til fettsyrer, slik at blodsukkeret senkes og overskuddsenergien lagres. Samtidig hindrer insulin frigjøring av kroppens fettreserver. Hos personer som er svært aktive, går mye av glukosen med til muskelarbeid og til å bygge opp glykogenlageret i muskler og lever. Derfor er fysisk aktivitet svært gunstig for insulinfølsomheten og resulterer i lavere insulin-nivå og lavere produksjon av fettsyrer. Hos insulinresistente personer derimot, er fettproduksjonen i leveren mer eller mindre kontinuerlig aktivert. Dette bidrar til høy egenproduksjon av fettsyrer (de novo lipogenese (DNL)). Høy egenproduksjon av fettsyrer fører til mye triglyserider (TG), som videre forårsaker en ugunstig kolesterolprofil, der TG-rike lipoproteiner gir opphav til små, tette LDL-partikler som er sykdomsfremmende (i motsetning til store og fluffige LDL-partikler). Noe som igjen er typisk assosiert med lavt HDL-kolesterol og relativt høye LDL- og TG-verdier. Ved fedme og metabolsk sykdom, samt livsstilsykdommer generelt, opptrer både insulinresistens og TG som viktige fellesnevnere (5,6). Dette utgjør også en viktig forklaringsfaktor for hvorfor diabetes og hjerte-karsykdommer er så nært koblet (7).

Hos legen får mange beskjed om at blodprøvene er helt normale, og ofte avdekkes ikke insulin-resistens før en mulig diabetes-diagnose vurderes. Da er det viktig å være klar over at referanseverdiene er basert på  hvilke verdier 95 % av den antatt friske delen av befolkningen har. Referanseverdiene for insulin er økt dramatisk. Siste oppdatering var 20.03.2017, da øvre normalområde ble økt fra 27 til 29,1 mIE/L. Personer som befinner seg i øvre normalområde kan gjerne være insulinresistente selv om blodprøven er normal, fordi befolkningen generelt er mer insulinresistent. Kroppens insulinproduksjon kan måles ved insulin c-peptid, et protein som produseres sammen med insulin og er mer stabilt enn hormonet. Insulin C-peptids referanseområde i 1983 til ca 1998 var 230 – 510 pmol/L, siden ble øvre grense for normalområdet hevet til  ca 700 pmol/L frem til ca 2005, og er pr i dag  1480  pmol/L (8). 

Et redusert karbohydratinntak er nødvendig for mange   

I et gjennomsnittlig norsk kosthold er inntaket av fordøyelige karbohydrater nesten 3 ganger høyere enn inntaket av fett. Karbohydrater, ikke minst i form av kornprodukter, sukker og frukt, er vår viktigste kilde til energi. Både for å forebygge forekomst av diabetes og for å behandle de som allerede har utviklet sykdommen, er det derfor påkrevet at mengden karbohydrater i kostholdet reduseres. I tillegg til at helseproblemene knyttet til diabetes forsvinner fordi blodsukkerverdiene blir normale, vil et karbohydratredusert kosthold motvirke fedme, samt forebygge hjerte- karsykdommer.
 
Høye blodsukkernivåer er også betennelsesfremmende, og betennelse er en sentral faktor ved utvikling av samtlige livsstilssykdommer. Normalisering av nivåene vil derfor kunne forebygge svært mange helseplager i tillegg til diabetes og hjerte-karsykdommer.
Toleransegrensen for karbohydrater er svært individuell, men fordi et høyt fysisk aktivitetsnivå bidrar til at blodsukkeret fjernes av musklene, vil imidlertid et høyt karbohydratinntak i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger fremdeles kunne være akseptabelt for enkeltindivider, eksempelvis
de som trener mye. 

Dagens kostråd må endres  

Vi mener at dagens kostholdsanbefalinger må endres i tråd med nyere forskning og bedret forståelse av kroppens fysiologi. Kostholdsrådene må modifiseres og nyanseres, slik at den store andelen av befolkningen som ikke har et høyt fysisk aktivitetsnivå unngår overvekt, fedme og forhøyede blodsukkerverdier. Og slik kan de som allerede er rammet reversere sine helseplager.  Rådene bør baseres på redusert inntak av sukker og stivelse, med så minimal medikamentell behandling som mulig.
 
Konkret må anbefalingen om at 45 til 60 % av energien skal komme fra karbohydrater bortfalle, og det må åpnes for å anbefale enkeltindivider å ha et betydelig lavere karbohydratinntak i tråd med den enkeltes toleransegrense og metabolske tilstand.  

Våre kostanbefalinger  

Hva som er et sunt kosthold er betinget av hva kroppen trenger av næringsstoffer og hvilke overskudd/belastninger og eventuelle intoleranser som er tilstede. Derfor kan et sunt kosthold for en person være svært ulikt for en annen. Dette tilsier at kostholdet må individualiseres med tanke på den enkeltes behov, intoleranser, sykdom, kroppsvekt og metabolske tilstand.
 
Generelt vil følgende matvarer oftest inngå i et helsefremmende kosthold;
Kjøtt, fugl, fisk, skalldyr, egg, grønnsaker, sopp, nøtter, frø, melkeprodukter (inkl. helfete produkter), bær og frukt. Unngå eller reduser betydelig inntaket av sukker, og vær forsiktig med inntaket av kornprodukter, planteoljer med mye omega-6-fettsyrer og plantemargariner.

  • Spis mye og mange ulike grønnsaker.
  • Spis egg og varier bruken av kjøtt, fugl, fisk og skalldyr, men velg helst hele stykker i sin naturlige form.
  • Unngå sterkt bearbeidet mat med et høyt innhold av planteoljer, tilsatt sukker og/eller mel.
  •  Begrens inntaket av kornprodukter.

•  Unngå sukker i alle former, ikke minst søte drikker som brus, saft og fruktjuice.  

Referanser  

1.         Astrup A, Bügel S. Overfed but undernourished: recognizing nutritional inadequacies/deficiencies in patients with overweight or obesity. International journal of obesity 2019;43(2):219-32. doi: 10.1038/s41366-018-0143-9.
2.         Thorning TK, Bertram HC, Bonjour JP, de Groot L, Dupont D, Feeney E, Ipsen R, Lecerf JM, Mackie A, McKinley MC, et al. Whole dairy matrix or single nutrients in assessment of health effects: current evidence and knowledge gaps. Am J Clin Nutr 2017;105(5):1033-45. doi: 10.3945/ajcn.116.151548.
3.         Hall KD, Ayuketah A, Brychta R, Cai H, Cassimatis T, Chen KY, Chung ST, Costa E, Courville A, Darcey V, et al. Ultra-Processed Diets Cause Excess Calorie Intake and Weight Gain: An Inpatient Randomized Controlled Trial of Ad Libitum Food Intake. Cell metabolism 2019. doi: 10.1016/j.cmet.2019.05.008.
4.         Schnabel L, Kesse-Guyot E, Allès B, Touvier M, Srour B, Hercberg S, Buscail C, Julia C. Association Between Ultraprocessed Food Consumption and Risk of Mortality Among Middle-aged Adults in FranceAssociation of Ultraprocessed Foods With Mortality Risk Among French AdultsAssociation of Ultraprocessed Foods With Mortality Risk Among French Adults. JAMA Internal Medicine 2019;179(4):490-8. doi: 10.1001/jamainternmed.2018.7289.
5.         Hirano T. Pathophysiology of Diabetic Dyslipidemia. Journal of atherosclerosis and thrombosis 2018;25(9):771-82. doi: 10.5551/jat.RV17023.
6.         Ivanova EA, Myasoedova VA, Melnichenko AA, Grechko AV, Orekhov AN. Small Dense Low-Density Lipoprotein as Biomarker for Atherosclerotic Diseases. Oxidative medicine and cellular longevity 2017;2017:1273042-. doi: 10.1155/2017/1273042.
7.         Volek JS, Fernandez ML, Feinman RD, Phinney SD. Dietary carbohydrate restriction induces a unique metabolic state positively affecting atherogenic dyslipidemia, fatty acid partitioning, and metabolic syndrome. Progress in lipid research 2008;47(5):307-18. doi: 10.1016/j.plipres.2008.02.003.
8.         OsloUniversitetssykehus. Internet: https://ehandboken.ous-hf.no/document/102021.  

© Copyright - Metabolsk Helse - alle rettigheter reservert

Page Created with OptimizePress